Behandling

  •    Allmenn tannbehandling

    Dette omfatter blant annet undersøkelser, røntgen, fyllinger, tannkjøttbehandling, rotbehandlinger/ rotfyllinger, fjerning av tenner, fremstilling av proteser, krone og bro.

  •    Undersøkelse og diagnostikk

    En grundig undersøkelse er en forutsetning for god tannlegebehandling.  En undersøkelse innledes med en registrering av pasientens helsesituasjon. Deretter gjennomføres en klinisk vurdering av slimhinner, tunge, tenner, kjever og tannkjøtt. I tillegg kommer røntgenbilder, og noen ganger foto og avtrykk til modeller/kopier av tennene. Den innsamlede informasjonen vurderes og legger grunnlaget for eventuelle tiltak og behandlinger. Dersom det er behov for behandling, presenterer tannlegen en individuell plan og gir et kostnadsoverslag.

  •    Akuttsituasjoner og smerte

    Tannpine kan komme overraskende og brått. Smertene kan oppleves som uutholdelige. I mange situasjoner er det ofte lite som skal til for å redusere eller fjerne smertene.

  •    Røntgen

    Røntgen blir brukt som supplerende informasjon til den kliniske undersøkelsen. Tannlegen tar røntgen av mindre områder, for å se etter karies, bentap, eller sykdom på røttene. I tillegg har vi OPG-maskin.  OPG-røntgen gir bildeinformajon av mellom annet kjevene. OPG brukes ofte ved problemer med visdomstenner.

  •    Bedøvelse / anestesi

    Du får alltid tilbud om lokalbedøvelse ved tannbehandling. Det finnes ulike typer bedøvelse, som tilpasses den enkelte pasienten og planlagt behandling.

  •    Lystgass / narkose

    I noen tilfeller kan det være et ønske fra pasienten med lysgass eller narkose i forbindelse med tannbehandling. Jeg er behjelpelige med å sette pasienten i kontakt med, eller henvise til team som utfører dette.

  •    Tannpleie

    Tannpleie er det forebyggende arbeidet for å hindre utvikling av sykdom i tenner, tannkjøtt og munnhule. Tannlege kan ved kontroller og ettersyn gjøre vurderinger, og komme med individuelle råd for å redusere sjansen for at sykdom og skade oppstår eller videreutvikler seg.  Dette er ofte karies (tannråte) og tannkjøttsykdommer (gingivitt/periodontitt). I en undersøkelse settes det normalt av tid til tannpleie. Rens og renhold bidrar til å holde munnhulen, tenner og tannkjøtt friskt. Likevel er det det daglige vedlikeholdet hjemme som oftest avgjør hvordan tannhelsen blir.

  •    Tannkjøttbehandling ved periodontitt og gingivitt

    Periodontitt er en tannkjøttbetennelse som bryter ned festet til tannen. Ubehandlet kan dette medføre at det som holder tannen på plass blir så redusert at tannen begynner å bevege seg, og i noen tilfeller løsner slik at den må fjernes. Utviklingen kan være sen eller rask, og er ofte karakterisert ved at pasienten ikke kjenner noe smerte eller plager.

     

    Det er viktig med godt renhold for å forebygge sykdommen og ved behandling av tilstanden, hvor en holder plakk/ bakteriebelegget borte. Pasientens egeninnsats er avgjørende for et godt behandlingsresultat. Røykere har en større risiko for å utvikle periodontitt. Noen ganger er det også spesifikke mikrobiologiske kulturer som er årsaken til periodontitt. Bakterieprøver kan gi informasjon om dette. Diagnosen periodontitt gir grunnlag for noe økonomisk støtte fra Folketrygden ved systematisk behandling.

     

  •    Tannfargede fyllinger /  porselensinnlegg / porselensonlay

    De hvite fyllingene er grovt inndelt i porselen, kompositter eller glassionomer. Ulike indikasjoner fordrer ulike typer fyllinger. Omfanget på ødeleggelsen i tannen, plasseringen og krav til styrke er noen av faktorene som avgjør materialvalget. Likevel kan pasienten i noen tilfeller selv velge hva slags materiale som skal brukes. Gull er et materiale som også er meget godt egnet på sine indikasjoner.

  •    Kroner og broer

    En krone er en kunstig tann av porselen, metall, eller kombinasjoner av dette som festes utenpå en tann, eller rot. Kroner tas oftest i bruk når en tann er så ødelagt eller redusert at en fylling ikke kan restaurere tannen.

    En bro er en konstruksjon som kan erstatte tenner. For å kunne fremstille en bro er det en forutsetning at det er tenner i munnen som er sterke nok og er riktig plassert for å kunne ”bære en bro”. Broer lages på samme måte som kroner, normalt sett en kombinasjon av metall og porselen hvor den synlige delen er av porselen. Mindre broer kan lages i ”porselen”. Daglig og godt renhold hjemme er viktig for å gi en bro lengst mulig levetid. I tillegg er regelmessige kontroller hos tannlege viktig.

     

  •    Laminater / porselensfasader / skallfasetter

    Dette er et skall som lages individuelt for hver enkelt tann og pasient, og limes fast til tannens overflate. Vanlige materialer er porselen eller plast. Man kan billedlig sammenligne dette med å feste kunstige negler utenpå sine originale negler.

     

  •    Implantatbehandling

    Behandlingsprinsippene er at manglende tannrot erstattes med en titanskrue som skrus fast i beinvevet i kjeven. På denne titanskruen kan man feste en ny tann, eller i andre tilfeller proteser eller broer på flere titanskruer.

    Jeg gjennomfører implantatprotetisk behandling med trygdestønad.

     

  •    Proteser

    Proteser er tannerstatninger som kan tas ut av munnen, og som erstatter en, flere eller alle tennene.

  •    Rotfylling / rotbehandling

    Inne i en tann er det en eller flere kanaler og hulrom hvor det er nerver og blodårer. Dette heter pulpa. Dersom pulpa blir syk, skadet eller dør pga karies, skader, eller store belastninger og reparasjoner over tid, kan det oppstå smerte, hevelse eller kliniske eller røntgenfunn som indikerer at det må gjøres en rotfylling. Noen ganger kan også pulpa være syk uten at det gir plager, men dette blir påvist ved tester og røntgen. Rotfylling utføres når pulpa er syk, skadet eller død, eller det er sannsynlig at den vil bli det. Rotfylling er rutinebehandling, og er i de aller fleste tilfeller smertefritt. Et alternativ til rotfylling kan være å fjerne tannen.

  •    Kjeveleddsplager

    Smerter fra kjeveleddene må undersøkes før eventuelle tiltak. Det er flere tilstander som kan gi slike plager. Bittskinner er et av flere mulige behandlingstiltak.

  •    Estetisk / kosmetisk tannbehandling

    Omfatter bleking av tenner, mikroabrasiv teknikk på definerte indikasjoner, bytte av slitte og misfargede fyllinger, samt bruk av krone og porselenslaminat på indikasjoner. Sanering/ fjerning av amalgam.

  •    Bleking

    Hjemmebleking: Denne metoden innledes med at det tas avstøpninger av kjeven/tennene som vil forsøkes bleket. Det fremstilles så en plastskinne som er tilpasset hvert tannsett individuelt. I denne skinnen plasseres blekemiddel på bestemte steder, som tilsvarer de områdene som skal blekes. Konsentrasjon av blekemiddel og varighet av blekeperiode må tilpasses individuelt. Oftest er det skissert fra tre timer daglig, fra en dag og opptil et par uker.

    Før bleking er det viktig å sjekke tannhelsen, slik at tannlegen vet om det er greit med bleking, eventuelt om det er risikabelt. Dersom det er sykdom i tannsettet eller i bløtvevet rundt tennene, tilrådes det ikke å bleke.

     

    Det er ikke mulig å vite om en oppnår forventet, eller ønsket resultat av bleking. Resultatet kan avhenge av tennenes utgangsfarge, skader i emaljen og om tennene har fyllinger eller andre restaureringer. Det er viktig å være klar over at fyllinger og kroner ikke blir bleket. I et tannsett med restaureringer vil det derfor etter bleking oppstå større forskjeller mellom emalje og restaureringsmateriale. Dette kan medføre at fyllinger må byttes ut i etterkant.

    Varighet av eventuelt oppnådd lysere tenner er vanskelig å forutsi. Tilførsel av fargestoff forringer resultatet. I tillegg er det daglige renholdet avgjørende.

    Tannbleking kan skade tenner og bløtvev alvorlig, og et tannsett bør derfor vurderes av tannlege i forkant av bleking, og en eventuell bleking tilpasses hver enkelt.

     

  •    Fjerning av visdomstenner og andre  tenner

    I utgangspunktet ønsker tannlegen å beholde de tenner som pasienten har blitt tildelt, også visdomstenner. Dersom visdomstennene har kommet skikkelig frem og fungerer godt, skal de ikke fjernes. Dersom visdomstenner ligger innkapslet i ben i kjeven, uten tegn på sykdom skal de normalt sett heller ikke fjernes. Noen ganger er visdomstenner plassert slik at de ikke kommer ordentlig frem, og tannkjøttet rundt tannen får infeksjon. Dette gir ofte hevelse og smerte, og noen ganger gapesperre. Da må det vurderes om tannen skal fjernes. Andre indikasjoner for å fjerne en visdomstann kan være karies, uheldig posisjon, plassmangel, eller at de påfører nabotenner skade. Noen visdomstenner er enkle å ta ut, mens andre ganger kreves det at en kirurg tar den ut. I slike tilfeller henviser tannlegen pasienten til en oral-kirurg.

     

  •   Sportsodontologi / idrettsodontologi

    I flere idretter utsettes tannsettet for belastning, slitasje og farer som utøvere bør være seg bevisst.  Mange av disse idrettene er kommet langt i å ivareta og beskytte tannsettet. Dette kan være tannbeskyttere, eller kunnskap om kosthold, kostholdssupplement og ulike drikker. I noen idretter brukes også bittskinner som skal verne tennene under utøvelsen av idretten.

  •    Tannlegeskrekk

    Det er mange som har tannlegeskrekk, og dette kan oppleves og omtales på mange måter. Som tannlege er det et ønske å få klarhet i hva som er årsaken til denne ”skrekken” og hva en kan gjøre for å hindre at de vonde situasjonene oppstår. Andre ganger er det vanskelig å sette ord på dette. Det skal en respektere. Samarbeidet mellom tannlege og pasient er viktig. Noen ganger kan man bruke medikament som er beroligende og som har få bivirkninger. Jeg kan også henvise for tannbehandling med lystgass og narkose dersom noen ønsker det. Det er likevel flott de gangene en kan finne løsninger og samarbeidsformer som gjør at en sammen kan komme godt gjennom tannlegebesøk og eventuelle behandlinger. På et førstebesøk er det uansett ikke ønskelig å gjøre annet enn å ta en samtale og en eventuell undersøkelse, dersom det virker greit.

 Copyright © 2012 www.tannlege-bere.no

  •    Allmenn tannbehandling

    Dette omfatter blant annet undersøkelser, røntgen, fyllinger, tannkjøttbehandling, rotbehandlinger/ rotfyllinger, fjerning av tenner, fremstilling av proteser, krone og bro.

  •    Undersøkelse og diagnostikk

    En grundig undersøkelse er en forutsetning for god tannlegebehandling.  En undersøkelse innledes med en registrering av pasientens helsesituasjon. Deretter gjennomføres en klinisk vurdering av slimhinner, tunge, tenner, kjever og tannkjøtt. I tillegg kommer røntgenbilder, og noen ganger foto og avtrykk til modeller/kopier av tennene. Den innsamlede informasjonen vurderes og legger grunnlaget for eventuelle tiltak og behandlinger. Dersom det er behov for behandling, presenterer tannlegen en individuell plan og gir et kostnadsoverslag.

  •    Akuttsituasjoner og smerte

    Tannpine kan komme overraskende og brått. Smertene kan oppleves som uutholdelige. I mange situasjoner er det ofte lite som skal til for å redusere eller fjerne smertene.

  •    Røntgen

    Røntgen blir brukt som supplerende informasjon til den kliniske undersøkelsen. Tannlegen tar røntgen av mindre områder, for å se etter karies, bentap, eller sykdom på røttene. I tillegg har vi OPG-maskin.  OPG-røntgen gir bildeinformajon av mellom annet kjevene. OPG brukes ofte ved problemer med visdomstenner.

  •    Bedøvelse / anestesi

    Du får alltid tilbud om lokalbedøvelse ved tannbehandling. Det finnes ulike typer bedøvelse, som tilpasses den enkelte pasienten og planlagt behandling.

  •    Lystgass / narkose

    I noen tilfeller kan det være et ønske fra pasienten med lysgass eller narkose i forbindelse med tannbehandling. Jeg er behjelpelige med å sette pasienten i kontakt med, eller henvise til team som utfører dette.

  •    Tannpleie

    Tannpleie er det forebyggende arbeidet for å hindre utvikling av sykdom i tenner, tannkjøtt og munnhule. Tannlege kan ved kontroller og ettersyn gjøre vurderinger, og komme med individuelle råd for å redusere sjansen for at sykdom og skade oppstår eller videreutvikler seg.  Dette er ofte karies (tannråte) og tannkjøttsykdommer (gingivitt/periodontitt). I en undersøkelse settes det normalt av tid til tannpleie. Rens og renhold bidrar til å holde munnhulen, tenner og tannkjøtt friskt. Likevel er det det daglige vedlikeholdet hjemme som oftest avgjør hvordan tannhelsen blir.

  •    Tannkjøttbehandling ved periodontitt
       og gingivitt

    Periodontitt er en tannkjøttbetennelse som bryter ned festet til tannen. Ubehandlet kan dette medføre at det som holder tannen på plass blir så redusert at tannen begynner å bevege seg, og i noen tilfeller løsner slik at den må fjernes. Utviklingen kan være sen eller rask, og er ofte karakterisert ved at pasienten ikke kjenner noe smerte eller plager.

     

    Det er viktig med godt renhold for å forebygge sykdommen og ved behandling av tilstanden, hvor en holder plakk/ bakteriebelegget borte. Pasientens egeninnsats er avgjørende for et godt behandlingsresultat. Røykere har en større risiko for å utvikle periodontitt. Noen ganger er det også spesifikke mikrobiologiske kulturer som er årsaken til periodontitt. Bakterieprøver kan gi informasjon om dette. Diagnosen periodontitt gir grunnlag for noe økonomisk støtte fra Folketrygden ved systematisk behandling.

     

  •    Tannfargede fyllinger /
       porselensinnlegg / porselensonlay

    De hvite fyllingene er grovt inndelt i porselen, kompositter eller glassionomer. Ulike indikasjoner fordrer ulike typer fyllinger. Omfanget på ødeleggelsen i tannen, plasseringen og krav til styrke er noen av faktorene som avgjør materialvalget. Likevel kan pasienten i noen tilfeller selv velge hva slags materiale som skal brukes. Gull er et materiale som også er meget godt egnet på sine indikasjoner.

  •    Kroner og broer

    En krone er en kunstig tann av porselen, metall, eller kombinasjoner av dette som festes utenpå en tann, eller rot. Kroner tas oftest i bruk når en tann er så ødelagt eller redusert at en fylling ikke kan restaurere tannen.

    En bro er en konstruksjon som kan erstatte tenner. For å kunne fremstille en bro er det en forutsetning at det er tenner i munnen som er sterke nok og er riktig plassert for å kunne ”bære en bro”. Broer lages på samme måte som kroner, normalt sett en kombinasjon av metall og porselen hvor den synlige delen er av porselen. Mindre broer kan lages i ”porselen”. Daglig og godt renhold hjemme er viktig for å gi en bro lengst mulig levetid. I tillegg er regelmessige kontroller hos tannlege viktig.

     

  •    Laminater / porselensfasader /
       skallfasetter

    Dette er et skall som lages individuelt for hver enkelt tann og pasient, og limes fast til tannens overflate. Vanlige materialer er porselen eller plast. Man kan billedlig sammenligne dette med å feste kunstige negler utenpå sine originale negler.

     

  •    Implantatbehandling

    Behandlingsprinsippene er at manglende tannrot erstattes med en titanskrue som skrus fast i beinvevet i kjeven. På denne titanskruen kan man feste en ny tann, eller i andre tilfeller proteser eller broer på flere titanskruer.

    Jeg gjennomfører implantatprotetisk behandling med trygdestønad.

     

  •    Proteser

    Proteser er tannerstatninger som kan tas ut av munnen, og som erstatter en, flere eller alle tennene.

  •    Rotfylling / rotbehandling

    Inne i en tann er det en eller flere kanaler og hulrom hvor det er nerver og blodårer. Dette heter pulpa. Dersom pulpa blir syk, skadet eller dør pga karies, skader, eller store belastninger og reparasjoner over tid, kan det oppstå smerte, hevelse eller kliniske eller røntgenfunn som indikerer at det må gjøres en rotfylling. Noen ganger kan også pulpa være syk uten at det gir plager, men dette blir påvist ved tester og røntgen. Rotfylling utføres når pulpa er syk, skadet eller død, eller det er sannsynlig at den vil bli det. Rotfylling er rutinebehandling, og er i de aller fleste tilfeller smertefritt. Et alternativ til rotfylling kan være å fjerne tannen.

  •    Kjeveleddsplager

    Smerter fra kjeveleddene må undersøkes før eventuelle tiltak. Det er flere tilstander som kan gi slike plager. Bittskinner er et av flere mulige behandlingstiltak.

  •    Estetisk / kosmetisk tannbehandling

    Omfatter bleking av tenner, mikroabrasiv teknikk på definerte indikasjoner, bytte av slitte og misfargede fyllinger, samt bruk av krone og porselenslaminat på indikasjoner. Sanering/ fjerning av amalgam.

  •    Bleking

    Hjemmebleking: Denne metoden innledes med at det tas avstøpninger av kjeven/tennene som vil forsøkes bleket. Det fremstilles så en plastskinne som er tilpasset hvert tannsett individuelt. I denne skinnen plasseres blekemiddel på bestemte steder, som tilsvarer de områdene som skal blekes. Konsentrasjon av blekemiddel og varighet av blekeperiode må tilpasses individuelt. Oftest er det skissert fra tre timer daglig, fra en dag og opptil et par uker.

    Før bleking er det viktig å sjekke tannhelsen, slik at tannlegen vet om det er greit med bleking, eventuelt om det er risikabelt. Dersom det er sykdom i tannsettet eller i bløtvevet rundt tennene, tilrådes det ikke å bleke.

     

    Det er ikke mulig å vite om en oppnår forventet, eller ønsket resultat av bleking. Resultatet kan avhenge av tennenes utgangsfarge, skader i emaljen og om tennene har fyllinger eller andre restaureringer. Det er viktig å være klar over at fyllinger og kroner ikke blir bleket. I et tannsett med restaureringer vil det derfor etter bleking oppstå større forskjeller mellom emalje og restaureringsmateriale. Dette kan medføre at fyllinger må byttes ut i etterkant.

    Varighet av eventuelt oppnådd lysere tenner er vanskelig å forutsi. Tilførsel av fargestoff forringer resultatet. I tillegg er det daglige renholdet avgjørende.

    Tannbleking kan skade tenner og bløtvev alvorlig, og et tannsett bør derfor vurderes av tannlege i forkant av bleking, og en eventuell bleking tilpasses hver enkelt.

     

  •    Fjerning av visdomstenner og andre
       tenner

    I utgangspunktet ønsker tannlegen å beholde de tenner som pasienten har blitt tildelt, også visdomstenner. Dersom visdomstennene har kommet skikkelig frem og fungerer godt, skal de ikke fjernes. Dersom visdomstenner ligger innkapslet i ben i kjeven, uten tegn på sykdom skal de normalt sett heller ikke fjernes. Noen ganger er visdomstenner plassert slik at de ikke kommer ordentlig frem, og tannkjøttet rundt tannen får infeksjon. Dette gir ofte hevelse og smerte, og noen ganger gapesperre. Da må det vurderes om tannen skal fjernes. Andre indikasjoner for å fjerne en visdomstann kan være karies, uheldig posisjon, plassmangel, eller at de påfører nabotenner skade. Noen visdomstenner er enkle å ta ut, mens andre ganger kreves det at en kirurg tar den ut. I slike tilfeller henviser tannlegen pasienten til en oral-kirurg.

     

  •   Sportsodontologi / idrettsodontologi

    I flere idretter utsettes tannsettet for belastning, slitasje og farer som utøvere bør være seg bevisst.  Mange av disse idrettene er kommet langt i å ivareta og beskytte tannsettet. Dette kan være tannbeskyttere, eller kunnskap om kosthold, kostholdssupplement og ulike drikker. I noen idretter brukes også bittskinner som skal verne tennene under utøvelsen av idretten.

  •    Tannlegeskrekk

    Det er mange som har tannlegeskrekk, og dette kan oppleves og omtales på mange måter. Som tannlege er det et ønske å få klarhet i hva som er årsaken til denne ”skrekken” og hva en kan gjøre for å hindre at de vonde situasjonene oppstår. Andre ganger er det vanskelig å sette ord på dette. Det skal en respektere. Samarbeidet mellom tannlege og pasient er viktig. Noen ganger kan man bruke medikament som er beroligende og som har få bivirkninger. Jeg kan også henvise for tannbehandling med lystgass og narkose dersom noen ønsker det. Det er likevel flott de gangene en kan finne løsninger og samarbeidsformer som gjør at en sammen kan komme godt gjennom tannlegebesøk og eventuelle behandlinger. På et førstebesøk er det uansett ikke ønskelig å gjøre annet enn å ta en samtale og en eventuell undersøkelse, dersom det virker greit.